Potetdyrking i binge

Potetdyrkning i potetbinge/høybed gir stor potetavling på lite areal.

Det er tatt utgangspunkt i bruk av hengslet pallekarm  i størrelse 0,8m bredde x 1,2m lengde x 0,2m høyde – noe som gir et volum pr. pallekarm på 0,192m3, som igjen tilsier at en pallekarm rommer ca 200 liter jord. Videre er det tatt utgangspunkt i dyrking under bakkenivå, dvs. at man flekker og vender jordflekken hvor pallekarmen skal stå. Det er derfor ikke behov for mer enn 1 – 2 pallekarmer. Skal du dyrke kun over bakkenivå, må du minst ha fire pallekarmer og minst 800 liter matjord.

Pallekarm med hengsel kan fåes kjøpt på hagesentre, byggevarehus o.l. Men du kan også bruke kreativiten til å lage din egen potetbinge av f.eks. stein, leca eller du kan snekre hjemmelagde pallekarmer.

Pallekarm med hengsler
Pallekarm med hengsler

Utstyr

  • 2 stk pallekarmer med hengsler.
  • Greip eller spade til å vende jorden med.
  • 20 – 40 settepoteter.
  • Matjord, ca 400 liter.

Fremgangsmåte

Settepotene må være friske og helst en sort tilpasset det lokale klima. Spør lokale potetbønder om de har settepotet til salgs, eller spør på hagesentre eller settepotetfirma.

Forgroing

Settepotene må forgroes før de skal settes i jorden. Ved lysgroing så tar det ca. fire – seks uker å forgro settepotene. Man plasserer settepotene i en kasse, på en fuktig og kjølig plass og med tilgang på lys. Forgroingen utføres i tidsrommet mars – mai, alt avhengig av hvilken landsdel man bor i.

Ekstra tips: Har du bare noen få stk. settepoteter, så kan du prøve trikset med å skjære en settepotet i skiver. Det er viktig at hver skive har en knopp/knoll. Hver skive vil tilsvare en settepotet!

Klargjøring av jordflekk og setting av potene

Når frosten er gått i jorden er det tid for å klargjøre jorden. Det er tatt utgangspunkt i at settepotene skal settes under bakkenivå – men det er også mulig å kun dyrke over bakkenivå.

Det stikkes ut en jordflekk på størrelse med pallekarmen (0,8 meter bredde x 1,20 meter lengde) og jorden vendes med greip/spade til ca 20 cm dypt. Ugress og steiner fjernes og jorden bearbeides til den blir løs. Når man er ferdig så settes første pallekarmen på plass. Den settes noen cm under bakkenivå, med det formål å holde den på plass.

Når jordtemperaturen midt på dagen er minst 8 ° (målt i settedybden) så er det tid for å sette settepotene i jorden.  Settepotene settes i en dybde på ca 12-15 cm. Man graver hull som er 12-15 cm dype og plasserer settepotene i hullene og pakker så igjen hullene med jord. I binge/høybed behøver man ikke tenke på radavstand, så settepotene kan settes temmelig tett, dog er potetplanten er kraftig, tettvokst plante – så plasser ikke settepotene tett i tett.

Vekstperioden

Det tar ikke mange ukene før potetplanten begynner å vokse og etterhvert som potetplanten vokser så etterfyller (hypping) man på med matjord, slik at kun 10 cm av potetplanten er over jordnivå. Når den første pallekarmen er blitt full så settes den andre pallekarmen på og man etterfyller med matjord etterhvert som potetplanten vokser. Etterfyll med matjord helt til den andre pallekarmen er blitt full. Det er dette som øker potetavlingen betraktelig, da man «lurer» potetplanten til å sette nye potetknoller.  Alt etter hvilken potetsort og hvordan været er, så kunne det kanskje vært brukt både tre og fire pallekarmer og man kunne fått enda større potetavling. Det hele avhenger av vekstforholdene og utviklingstiden til potetsorten.

Ta i betraktning at knollene trenger tid for å utvikle seg til høstningsmodne poteter. Å fylle på ny jord forlenge vil virke mot sin hensikt; potetplanten vil bruke energi på knoller som ikke vil bli ferdigutviklet pga. sesongens varighet.  Derfor kan det være greit å starte med to pallekarmer og heller prøve seg frem med flere neste år.

Vanning og gjødsling

Det er viktig at potetplanten har tilgang på vann, spesielt under knolldannelsen. Vann etter behov og følg nøye med i tørt, varmt vær.

Ved bruk av god matjord så vil det i utgangspunktet ikke være behov for å gi noe gjødsel.Men skulle det være behov for gjødsel så kan det blandes inn noen håndfulle doser av god kompost. Det gjøres før settepotene settes.

Poteter liker kali (K) og treaske fra blant annet bjørk har høyt innhold av kali. Treasken inneholder også viktige mineraler og sporstoffer.

Innhøsting og lagring

Tegn på at potene er klare for høsting er at potetplanten begynner å gulne.

Potene lagres uvasket, mørkt, kjølig og hvor luften har relativ høy luftfuktighet. Optimal lagringstemperatur er 4 °.
Rustfrie tromler fra kasserte vaskemaskinger egner seg godt til å oppbevare poteter i.

Sluttarbeid

Poteter bør ikke dyrkes på samme sted/samme jord over lengre tid, da det gir økt risiko for smitte og sykdommer på poteten. For å bøte på det, så kan det være gunstig å ta vekk pallekarmene, vaske de og lagre de tørt. Når pallekarmene blir tatt vekk så vil vinterfrosten få bedre tak i jordmassen og vinterfrost er en effektiv naturlig motstandskraft mot smitte og sykdommer i jorden. Dog må du ta høyde for at jordmassen vil falle utover og at jorden vil bli noe utvasket.

Det vil også være til gunst å lage seg flere høybed av pallekarmer, da kan du dyrke f.eks. bønner i høybedet det ene året og neste år dyrke poteter. Slik kan du unngå å dyrke poteter i samme høybed/jord år etter år.

Hage